Kan gode studieteknikker hjelpe deg til å bli en bedre student?

Kan gode studieteknikker hjelpe deg til å bli en bedre student?

Under forelesningen på torsdag så var Marianne innom et tema jeg syns er svært relevant for meg hvert fall i denne tiden vi er nå, nemlig studieteknikk. På godt og vondt er det å studere en del av studie-livet. Det er også en teknikk som krever tålmodighet, øvelse og prøving og feiling. Når man begynner å studere, bør man vurdere hvilke metoder som passer for seg. Du kan finne teknikker som vil hjelpe deg med å få mest mulig ut av studietiden din, men samme teknikk vil kanskje ikke komme din medstudent tilgode. Jeg tror at studieteknikken man velger er skreddersydd til hver og en person, så det lønner seg og finne noe som vil fungere for akkurat deg. Jeg husker veldig godt når jeg skulle lære meg alfabetet, at man først lært den som en sang. I årene etter ble det en grei at jeg sang alfabetet, om jeg skulle komme frem til den riktige bokstav.. Veldig spesielt, men det var slik jeg hadde lært det den gang.

Flere har en vane med å studere i grupper. Man lærer mer ved å kunne diskutere og reflekterer over temaer sammen. I disse dager er det vanskelig for folk flest å møtes for å studere sammen. Dette må i så fall bli gjort på en måte der restriksjoner blir holdt, eller digitalt. Jeg skal være ærlig å si at jeg ikke syns det er like motiverende å sitte foran en pc skjerm og diskutere skole oppgaver. Det kan være tungt og krevende. Så i disse dager bør man finne en teknikk som vil hjelpe deg til å mestre studiehverdagen, på en best mulig måte som før. Alt i alt så vil man knekke koden på hvordan man kan lære best, og det kan man også fint klare å løse under en global pandemi.

Marianne snakket om den syv-delte modellen på digitale studieteknikker, her er noen av dem jeg syntes var mest relevant.

  • Personlig digitalt læringsnettverk – å være aktiv og samarbeide i digitale nettverk og skape egne for å lære.
  • Digital informasjonskompetanse – Å kunne søke, samle, lese kritisk, tolke, evaluere, behandle og dele informasjon.
  • Digital læringsferdigheter – Å ha metoder for å løse oppgaver og lære effektivitet både formelt og uformelt i teknologirike omgivelser
  • Faglig digital kompetanse – Å bruke fagspesifikke programvare og fagspesifikke ressurser for å lære, samt. delta og videreutvikle faglig praksis.
  • Digital dømmekraft – Å forvalte eget digital rykte og egen identitet med bruk av nettvett og lovverk som personvern og opphavsrett.

 Jeg skulle personlig ønske generelt at jeg hadde en god studieteknikk, for uansett årsak så hadde det ikke blitt en så stor overgang fra det som var det normale. Det som er litt morsomt, er at jeg føler nå mer på behovet på ha en fast kollokviegruppe enn før. Redselen for å falle ut i disse dager er høyere enn noen gang. Da kommer vi litt inn på det Marianne nevnte om notatteknikk. Samskrivingsdokumenter har kommet mer til bruk, og er en fin måte å lage et notat fra forelesningen eller felles dokument for å løse oppgaver sammen. Det kan være utfordrerne for noen, men stort sett en veldig grei måte å se hva andre har syntes er viktig. Her for man muligheten til å støtte hverandre direkte, også ved å gi konstruktive tilbakemeldinger. Jeg var ikke så fornøyd med å samskrive før, rett og slett fordi jeg følte på et press om å alltid prestere ovenfor mine medstudenter, men noen ganger kan det også være en bra ting, for da kan man gå litt inn i seg selv og få en litt mer økt bevissthet på hva man faktisk jobber med og finne ut hva som kan være relevant og ikke, alt så å være litt ekstra streng med seg selv.

En teknikk jeg nylig har tatt for meg selv er «The Pomodoro Technique». For mange folk er tid deres fiende. For meg er det veldig umotiverende å skal sette meg ned å lese i boka, uten noe spesielt formål. Jo, selvsagt skal jeg lese på dagens tema, men hvor lenge skal jeg lese, hvor mye skal jeg notere og hva skal jeg notere? Pomodoro teknikken, hjelper deg med å jobbe med tiden, istedenfor å streve imot den. Her jobber man i intervaller ved hjelp av en stoppeklokke.  Her kan man tilrettelegge det du skal jobbe med, samkjørt med tid, og så fort du vet ordet av det har du jobbet godt og effektivt i noen timer. Denne teknikken funker i grupper også.

Metoden jeg bruker:

  1. Velg hvilken oppgave som skal bli gjort
  2. Sett Pomodoro tiden (Vanligvis 25 minutter)
  3. Jobb godt med oppgaven (Legg til en tid, ps jobbing null stopp!)
  4. Avslutt arbeide når tiden ringer og putt et merke på et papir. (Hvis du har færre enn fire avkrysningsmerker kan du ta en kort pause (3-5 minutter)
  5. Deretter gå tilbake til trin 2 eller fortsett til trinn 6.
  6. Etter fire Pomodoroer, ta en lengre pause (15-30 minutter), tilbakestill merketallet til null og begynn deretter på trinn 1.

Denne tiden har hjulpet meg med å finne gode studieteknikker, som er med på å bedre meg som student. Alt fra hvordan jeg kan arbeide på egen hånd, til å samarbeide med andre medstudenter. Vi alle har vår egen måte å finne ute hvordan den lærer best på. Enkle metoder som å repetere forelesningen for deg selv, skrive notater på forhånd, lese (gjerne bruk Pomodoro-metoden her!), tanke kart, lytte og spør spørsmål, kollokviegrupper, diskutere med medstudent er alle gode forslag for å få deg godt i gang, så det er bare å få ut fingeren å starte prosessen! Om du som leser dette her, har vært litt sløv som meg i tidligere semestre, så håper jeg du har funnet en eller fler metoder som vil hjelpe deg på vei til å bli en god student.

Lykke til!

Liv-karin

3 kommentarer til «Kan gode studieteknikker hjelpe deg til å bli en bedre student?»

  1. Kjempefin blogg og et bra innlegg! Likte veldig godt bildet du brukte, det stjal oppmerksomheten min veldig kjapt! Jeg synes innlegget er veldig oversiktlig og liker at du tar oss med inn i noen av dine personlige tanker eller opplevelser. Kanskje jeg skal prøve pomodoro-metoden selv! Har hørt om noe lignende før, men aldri skjekket ut eller visst hva det heter!

    Hvis jeg skulle gitt et tips som ville gjort det enda lettere å lese så måtte det være å lage noen underoverskrifter! – slik at en lettere kan finne frem og ha «milepæler» i teksten<3

  2. Dette er et veldig godt blogginnlegg, Liv-Karin! Virkelig bra jobba 🙂

    Du får frem mye refleksjon i innlegget, med fokus på de tingene du synes var mest interessant, og så gått i dybden på dette. Jeg liker spesielt godt at du kommer med tips, og viser til din egen metode. Dette var interessant lesning.

    Veldig fint at du har brukt bilder for å gjøre det mer visuelt levende, og neste gang ønsker jeg gjerne å se underoverskrifter også, for å gjøre det mer strukturert og oversiktlig for leseren.

    Det eneste jeg vil kommentere ved dette innlegget er viktigheten av å henvise til kilder, både når det gjelder fakta, men også bilder.

    For kilder er, som med andre faglige tekster, veldig viktig. Skriver du et sitat, eller kommer med en veldig bastant påstand, så bør det kildes i løpende tekst. Utenom dette er det viktigst at alle kilder samles i en oppsummerende liste i slutten av innlegget. Når du viser til kilder vil du også understreke at det du sier faktisk er sant, som vil være med på å øke din troverdighet overfor leseren.

    Det er også viktig å kilde når du bruker bilder som ikke er dine egne, helst i liten tekst rett under, gjerne med beskrivelse dersom det er relevant. Tenk også over at man ikke kan hente bilder fra hvor som helst på nett, men at det finnes sider du finner bilder som er gratis å bruke (feks. Unsplash). Dersom du ønsker å finne ut mer om dette, kan du lese om åndsverkloven og bruken av bilder fra nett. Men en enkel huskeregel er å bruke gratistjenester som Unsplash, og alltid kreditere fotograf av ren høflighet.

    Du er veldig flink – fortsett sånn. Gleder meg til å følge deg videre 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *