Kan man erstatte den hyggelige kassearbeideren?

Kan man erstatte den hyggelige kassearbeideren?

Ill VIT216
Bilde: hentet fra https://www.uib.no/fag/dannelsesemner/122306/kunstig-intelligens-visjoner-realiteter-og-framtidige-konsekvenser

Teknologien i samfunnet utvikler seg i rekord fart og det kan være skremmende hvor mye vi legger i hendene til det «nye». Stadig mer ser man situasjoner der det begynner å bli mer selvbetjenning i samfunnet, der det ikke er bemanning av en fysisk person. I dag har slike funksjoner blitt en del av «normalen» så mye at man ikke ikke tenker noe over det. Sakte men sikkert så vil teknologien i større grad ta over det dagligdagse i samfunnet vi lever i.

« Er det en ting du ikke kan erstatte er det en blid og hyggelig kassemedarbeider«

Selvbetjeningskassene har overtatt for flere betjente kasser på Coop Obs Alnabru i Oslo.
Bilde: hentet fra https://frifagbevegelse.no/nyheter/selvbetjente-kasser–er-det-n-ting-du-ikke-kan-erstatte-sa-er-det-en-blid-og-hyggelig-kassemedarbeider-6.469.666797.b3154faf04

Selvbetjente kasser

Selvbetjente kasser er noe man har blitt vandt til å bruke. En tur til butikken, uten å trenge å åpne munnen din en eneste gang om du ønsker, tenk deg det? Selv hvis du skal kjøpe deg noe du må bli legitimert på , så er det nå mulig i flere butikker å registrere fingeravtrykket dit, slik at du ikke trenger å bli sjekket leg på hver gang du handler. For drøye ti år siden hadde dette vært helt fjernt, men nå er dette realiteten. På en måte kan det være lønnsomt for butikkene å ha disse selvbetjente kassene, grunnet behovet for de ansatte i kasse arbeidet vil synke, og de kan dermed bli brukt til andre oppgaver, og butikken vil dermed også spare timer og kapasitet med å ha en mindre tall av ansatte på jobb. På en annen side så kan det være svært negativ for arbeidsmarkedet i det lange løp. I hvor stor grad vil man ta imot slik teknologisk hjelp, og når bør man gjøre en stoppe for det?

Den store skrekken

Bilde: hentet fra https://www.aftenposten.no/viten/i/AnoWr/kunstig-intelligens-smart-eller-skremmende

Hva skal vi gjøre når teknologien utgår oss? Den intelligente teknologi, kan man se på som et hjelpemiddel som skal gjøre livet enklere for hver og en av oss. «49 prosent av spurte nordmenn mener kunstig intelligens først og fremst vil ha positive konsekvenser i fremtiden. Det er over dobbelt så mange som de som er negative» Dette viser ny undersøkelse gjort på vegne av Teknologirådet. Målet for flere tec-drivere er at datamaskinen skal være så lik mennesket som mulig. Hvordan skal dette fungere? Det ligger alltid store risikoer for at en maskin kan bli hacket av et mennesket. Hvordan skal man få den til å forstå hvilken omgivelser den befinner seg i til en hver tid? Vi vet ikke hvordan det vil bli ti år fra nå, men det sies at man har kommet langt i prosessen. Et eksempel på dette, er selvkjørende biler og busser som når er under utvikling.

Selvkjørende kjøretøy illustrasjon
Bilde: hentet fra https://samferdsel.toi.no/kommentarer/noen-rad-til-dem-som-vil-teste-selvkjorende-biler-?article33475-2215.html

Hvem skal ta ansvar når det går galt?

De selvkjørende bilene blir styrt ved help av sensorer og maskinlæring. Meningen her er at kjøretøyet skal forstå omgivelsene den er i, og kunne ta beslutninger når det kjøres. Dette skal skje 100% uten at mennesket gir kjøretøyet instrukser om hvordan den skal handle i enhver situasjon. Igjen, noe som lages kan alltid ødelegges. Den nye teknologien er kul og spennende, men hvem skal ta ansvar når situasjoner ender galt? Det har kommet opp diskusjon om ulike etiske dilemmaer som kan oppstå under en situasjon med en selvkjørende kjøretøy. Se for deg en situasjon der det kommer en syklist i samme kjørefelt og det er biler som kjører i det motsatte kjørefelt. Skal man da ha programmert bilen til å kjøre ned i grøfta for å unngå å kjøre ned syklisten? I de norske regelverket står det at «fører har alltid ansvaret, enten man har hånden på rattet eller ikke.» Jeg vil da tolke det som den som programmerer den gjelden kjøretøy vil stå for skyld. Vil dette være etisk rettferdig?

Det er mye positiv virksomhet som kommer med videreutviklingen av kunstig intelligens. Det man bør vurdere, er hvor stor grad man vil ta seg nytte av det. Spør deg selv spørsmålet: Er det nødvendig i denne type setting?

Man skal tenke over hvordan dette vil videreføre samfunnet. Dette med å erstatte mennesket med data eller gjøre de like som mulig, kan stort sett være svært lønnsomt, men vi kan heler ikke være altfor naive, for det kommer også med sine utfordrende og farlige konsekvenser, som vi må være veldig bevist på å stå klar til ta tak i hver og en situasjon. Det enkleste er ofte det beste. Som det ble skrevet tidligere«Er det en ting du ikke kan erstatte, så er det en blid og hyggelig kassemedarbeider.«

Kilder:

https://www.aftenposten.no/viten/i/AnoWr/kunstig-intelligens-smart-eller-skremmende

https://frifagbevegelse.no/nyheter/selvbetjente-kasser–er-det-n-ting-du-ikke-kan-erstatte-sa-er-det-en-blid-og-hyggelig-kassemedarbeider-6.469.666797.b3154faf04

Av livkarincihiluka

One thought on “Kan man erstatte den hyggelige kassearbeideren?

  1. Du skriver et veldig godt blogginnlegg, og trekker frem mye interessant 🙂 Du har veldig god struktur i teksten din, og holder en rød tråd som gjør det gøy å være leser!

    Jeg ville likevel sett flere referanser i løpende tekst, med bruk av hyperlink. Da markerer du bare teksten du ønsker å kilde til, og velger «hyperlink». Da kan leseren fortløpende åpne kilden, og det vil se bedre og mer troverdig ut i teksten. Når du ikke har forklart hva for eksempel maskinlæring er, så er det viktig å ha hyperlink til en definisjon eller info. Ellers burde man være obs på å forklare ord som ikke er allment kjent.

    Når det kommer til bruk av bilder, så er det også veldig viktig hvor du henter disse fra. Jeg ser blant annet at du linker til et bilde fra Aftenposten, men hvis man går inn på denne linken, ser man at det ikke er deres bilde. Aftenposten har publisert et bilde hentet fra NTB Scanpix, hvilket er en portal som krever lisens for bruk av bilder. I prinsippet er slike eksempler brudd på opphavsrett, så vær alltid varsom på hvor du henter bilder fra.

    Som en hovedregel kan man hente bilder fra gratis bildetjenester, som Pixabay eller Unsplash. Finner flere lignende. Da vet du at du opererer innenfor opphavsretten. Vil uansett anbefale å kreditere fotograf og kilde til bildet. Hvis du for eksempel bruker Unsplash, vil du få opp beskrivelse når du trykker på «Download free», som du kan lime inn under bilder på bloggen, og oversette. Eksempel: Photo by Max Kleinen on Unsplash.

    Men innholdsmessig er dette veldig bra 😀 Gleder meg til å lese videre!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *