Finn, en enklere salgsløsning

Finn, en enklere salgsløsning

I disse tilfellene stenger Finn for annonsering

Jeg har valgt å ta for meg salgs tjenesten Finn. Finn.no AS er en norsk markedsplass på nett som formidler ulike typer annonser og tjenester for privatpersoner og bedrifter. Selskapet ble etablert i mars 2000, og har ca 400 ansatte (2019). Målt etter antall sidevisninger er finn.no den største norske tjenesten på nett.

Eierselskapet Finn er en del av Schibsted ASA og inngår i Schibsted Classified Media som organiserer rubrikkvirksomheten til konsernet. Finn.no har seksjoner for eiendom, jobb, motor, torget, reise og småjobber samt tjenester innen privatøkonomi med tjenestene penger.no og Lendo.

Totalt ble det publisert i overkant av 5 millioner annonser på nettstedet i 2014. Sofa, sykkel, kjøkken, iPhone, snøfreser, bobil, campingvogn, småbruk og sommerjobb er blant de mest populære søkeord på sidene.

Historien

Før det digitalkameraet var det vanlig at ble avisannonser ble skannet inn og lagt ut på nette. Deretter kom metoden om hvordan man kunne legge ut annonser selv, da måtte man sende inn bilder av hva man skulle selge i en og deretter sende det til finn.no, som da skulle skanne inn disse manuelt.

Reklamefilmer var en del av hva som bidro å endre på folks innstilling til kjøp og salg av brukte varer på nettet. Helt frem til 2006 var det ikke så vanlig å kjøpe brukte ting, sammenlignet med i dag.

Interessen begynte å øke, når folk skjønte at man kunne tjene penger på ting som de ikke trengte men lå liggende hjemme. I 2006 ble det det publisiert over 500 000 privatannonser på FINN torget og i 2010 var tallet over en 1 000 000 privatannonser i 2010, med en økning på 175 %.

Hvordan FINN fungerer

I dag blir plattformen brukt som et bindeledd mellom kjøper og forbruker. Nettsiden fungerer på den måten om man man ønsker å selge noe, så må man opprette en profil hos dem. Her legger man ut kontaktinformasjon og alt praktisk informasjon om varen du tenker å selge. Det er veldig viktig å legge ut et bilde av produktet og evt. bilde av mangel dersom det skulle være det, og en kort beskrivelse om produktet og prisen du ønsker for den. Deretter publiserer man den ut for salg. Alle personer kan legge ut annonser på FINN, altså både et megler firma som skal selge et bolig og privatpersoner som skal selge et bolig.

Tjenester

Drammen Live24 - Finn.no: Dette var de mest populære søkeordene i 2019
Bilde tatt fra https://drm24.no/forbruker/teknologi/finn-no-dette-sokte-vi-mest-pa-i-2019-19122430

FINN Eiendom, bil og jobb var de første markedene på plattformen som folk kunne legge ut egne annonser. Disse ble etablert på 2000-tallet, etterfulgt av torget (stort og smått) i 2003, reise i 2006 og oppdrag i 2011.

Finn har en oversiktlig søkefelt, der man kan søke på hva man måtte trenge. Man trykker seg inn på kategori avhengig av hva man er på leting etter. Kategoriene kan for eksempel være «Oppdrag» om man er på utkikk etter jobb eller trenger folk til å utføre enn jobb for deg. Hvis man søker etter jobb, går man på kategorien «jobb» under der, vil man finne ledige stillinger, så er det mulig klassifisere det mer nøyaktig etter hva du er på utsikt etter.

Hvordan fungere transaksjonskostnadene til FINN?

I boken nettverksøkonomi av Arne krokan, forklarer han skille mellom analyser av enkelts transaksjoner. Transaksjonskostnader er kostnader ved å benytte seg av foskjellige markeder. Her har vi eksempler som å innhente informasjon om priser og kvalitet, eller å forhindre at en blir lurt eller av andre aktører i markedet eller lignende. Meningen her er å analysere informasjonen i etter organisatorisk kontekst. Videre i boken forklarer Krokan om de 6 type transaksjonskostnadene. «I prinsippet har vi seks typer transaksjonskostnader som alle kan innvirke på valgene våre.» (Krokan, nettverksøkonomi, 2017, s.71)

  • Søkekostnader – Her skal man finne frem til noen eller de mest relevante alternativer. Finn har en søkemotor der man har mulighet til å kategorisere tjenesten eller varen man skal ha. Hvis du er på utkikk etter noen som kan ta på seg en male jobb, så kan man spesifisere område geografisk, der den vil utelukke alt som er utenfor det område man har valgt. Dette er svært lønnsomt, for det blir dermed mer enkelt å få den tjenesten/varen man ønsker.
  • Informasjonskostnader Handler om å skaffe seg aktuell informasjon om de ulike alternativene. (Krokan, nettverksøkonomi, 2017, s.71) Når man lager en Finn annonse, så bør man gi tilstrekkelig med informasjon for at folk flest skal interessere seg om annonsen. Kjøper man en bil, vil man kanskje vite årsmodell, hvor langt denne har kjørt, når den sist var på EU-godkjenning etc. Her vil man vite mer detaljert informasjon om varen. Under her vil også prisen ligge.
  • Forhandlingskostnader – Oppstår når man skal forhandle om vilkårene for leveransen (Krokan, nettverksøkonomi, 2017, s.71). Hos Finn er det mulig å ta direkte kontakt med selger. Skal man kjøpe en gammel bil og som man kanskje mener ikke mener matcher prisen som er satt, så er det åpent for forhandling av pris på grunnlag av hva pris og produkt. «Norge har i likhet med de fleste andre vestlige og industrialiserte land en ganske lang tradisjon for faste priser. Bare unntaksvis har en benyttet av andre prismekanismer, slik som forhandlinger, auksjoner og børs, for å fastsette prisene (Krokan, nettverksøkonomi, 2017, s.76).
  • Beslutningskostnader – Etter man har kommet frem til hva man vil ha av vare eller tjenester som man vurdere å kjøpe, skal man til slutt måtte ta et valg. Her vil trinnene før komme opp for vurdering.
  • I dette trinnet her har man fått varen. Her skal man se om man faktisk har fått det man har bestilt. «Noen goder er det vanskelig å full eller tilfredstilt informasjon om før du handler. Dette kan skyldes at man ikke har nok data som gir slik informasjon (Krokan, nettverksøkonomi, 2017, s.78). Her finner man ut om kjøpe man har gjort har vært på bekostning av god research eller ikke.
  • Tvangskostnader – Her kan det ha oppstått uenighet mellom selger og kjøper, da skal man etter boken gå igjennom prosessen på nytt. Her kan det ha skjedd at en av dem kan ha opptrådt på en urimelig måte. «Den beste måten på å unngå tvangskostnander er å bruke ressurser på å skaffe informasjon om produktet før du handler, fordi tvangskostnader i enkelt tilfeller kan bli svært høyere enn verdien på selve produktet (Krokan, nettverksøkonomi, 2017, s.79).

Liv-karin

Kilder:

https://www.finn.no/

Krokan, Arne. 2017 Nettverksøkonomi – digitale tjenester og sosiale mediers økonomi 1. utgave, 2 Oslo; Cappelen Damm

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *